Lokalpolitisk påvirkning

Fra Vitebok
Revisjon per 10. jan. 2018 kl. 10:03 av Margrete (diskusjon | bidrag)

Gå til: navigasjon, søk

Hvert fjerde år velger vi nye kommune- og fylkesstyrer i Norge. Det er de samme partiene som stiller til stortingsvalg som stiller til valg lokalt, men i noen kommuner finnes det også lokale (små)partier eller lister. Å jobbe med politisk påvirkning i kommunen høres kanskje skummelt ut - men er veldig viktig og kan ha utrolig mye å si for din forening. Når man jobber med politikk lokalt er det lettere å få gjennomslag enn om man jobber opp mot for eksempel Stortinget. Det betyr likevel ikke at man får gjennom mindre viktige ting ved å påvirke kommunestyrene - tvert i mot. Mye av politikken til Hyperion avgjøres nettopp på lokalt plan!


Å jobbe med lokalpolitisk påvirkning

Når dere har lyst til å jobbe med politisk påvirkning i kommunen er det først viktig å finne et eller to krav dere ønsker gjennomslag for. Her er det viktig å ha konkrete krav som lar seg gjennomføre - jo mer konkret saken er, desto lettere er det å få gjennomslag. I stedet for å kreve at alle barn skal få drive med fantastiske fritidsinteresser, bør dere heller kreve at alle offentlige lokaler i kommunen skal leie ut lokaler gratis, eller at det settes av en viss sum penger i kommunebudsjettet som skal gå til unge som vil drive med (for eksempel) spill. Når dere utformer politiske krav er det også viktig å tenke over situasjonen på feltet i kommunen din. Sliter kommunen din med dårlig økonomi er det vanskelig å kreve at det bygges en ny flerbruskhall, og kanskje man heller bør sikte mot at kommunen skal leie ut lokaler billig eller kreve at eksisterende lokaler tilpasses for aktiviteter som f.eks. krever strømuttak.

Sjekk ut Hyperions politiske program for å se hva vi krever og finne inspirasjon til saker dere kan jobbe med. Husk at dere alltid kan ta kontakt med kontoret for å få hjelp til å lage et godt, konkret krav. Når dere har et krav klart og har gjort research på feltet overraskende nok en stor del av jobben gjort. Nå er det på tide å ta kontakt med politikere!


Dette kan gjøres på flere måter; gjennom sosiale medier, ulike aksjoner, brev, høringer, møter og underkriftskampanjer. Slik kan dere gå frem:

Møter Finn kontaktinfo til dine kommunestyrepolitikere. Kommunestyrene er delt inn i ulike utvalg eller komiteer etter hvilke tema de jobber med. Finn ut hvilken komitè eller utvalg saken din passer inn i - ofte finnes det en kulturkomitè. All kontaktinformasjonen skal være tilgjengelig på kommunens nettsider. Før møtet er det lurt å skrive et lobbynotat hvor du presenterer saken din og fremmer argumentene dine. La kravet ditt komme tydelig frem, gjerne som et eget kulepunkt. Signer notatet med leders navn og kontaktinformasjon. Gi politikeren(e) notatet på møtet og send det til hen på E-post i ettertid.

Underskriftskampanje Dersom dere samler inn underskriftene til to prosent av alle innbyggerne i kommunen din må saken bli tatt opp i kommunestyret. Opprett kampanjen på en nettside som minsak.no og pass på at man må signere med E-postadresse. For å samle inn underskrifter kan dere spre den på nett, ha med skjema på aktiviteter dere arrangerer og stå på stand på skoler og i bysentrum.

Aksjoner Her setter bare fantasien grenser - dere kan ha en demonstrasjon utenfor rådhuset før et kommunestyremøte, ha plakataksjon hvor dere henger opp plakater med budskapet deres overalt i byen, flash-mob med plakater eller t-sjorter med budskapet, brevaksjon (hvor dere får mange personer til å brev med det samme budskapet til en politiker) eller fakkeltog. Det er lurt å spre informasjon rundt aksjonen til kommunestyrepolitikere dere prøver å påvirke - enten det er på sosiale medier (husk å tagge politikerne!), i lokalavisa eller ved å invitere politikerne.

Høringer Før et kommune eller fylkesstyre skal stemme over en sak, holder de en høring. Her får noen organisasjoner muligheten til å presentere sine tanker om forslaget. Dette skjer oftest i form av skriftlige høringer, men noen ganger inneholder høringer også en muntlig del hvor organisasjonene inviteres til kommune- eller fylkesstyret og får noen minutter til å snakke om saken sin, og politikerne kan stille spørsmål. En oversikt over alle høringer som er planlagt finner du på kommunen nettsider (der kan man ofte melde seg på høringen). Ulike argumenter til ulike partier Når dere har funnet en sak er det lurt å se på hvem man skal rette seg mot for å få gjennomslag. Hvor mange partier trenger dere at skal stemme for saken deres? Hvilke av disse er dere sikre på at står på deres side? Hvilke må dyttes i riktig retning? Dette kan være litt vanskelig å finne ut av, men dere kan sende partiet lokalt en e-post for å høre hva de tenker om saken deres.

Ulike partier og argumenter

Når dere snakker med de ulike politiske partiene kan det være lurt å tilpasse budskapet sitt etter hvilket parti dere retter dere mot. Alle argumentene under kan brukes til alle de ulike partiene, men er mer ment som en pekepinn på hvilke argumenter eller hvilken vinklinger man bør ta utgangspunkt i når man henvender seg til de ulike partiene.

De største politiske partiene i Norge.
Politiske parti i Norge.

Arbeiderpartiet er et av de største norske partiene og er opptatt av å styre trygt og ta fornuftige avgjørelser. Fordi de er et parti som prøver å appellere bredt vil de gjerne føre politikk som når ut til mange, ulike grupper. Derfor kan det være lurt å argumentere med at Hyperion har nesten 20 000 medlemmer - og at kravene deres vil komme mange mennesker til gode. Arbeiderpartiet er opptatt av arbeid og inkludering - derfor er det lurt å vise til at kravene våre fører til inkludering av unge som ellers kanskje ville falt utenfor. Denne inkluderingen gjør igjen til at barn og unge som kanskje ellers ville fått psykiske (og fysiske) sykdommer og falt ut av arbeidslivet, ikke gjør det.

Høyre er også et av Norges største partier og prøver også å føre politikk som når bredt. De er opptatt av økonomisk ansvarlighet og å styrke privat sektor og næringsliv. Derfor kan det være lurt å vise til at det ligger en rekke nye bedriftsmuligheter i fantastiske fritidsinteresser, spesielt innen datakultur og E-sport. Å la barn og unge få holde på med kreative fritidsaktiviteter og dyrke sine interesser kan igjen føre til at de starter bedrifter senere i livet.

Fremskrittspartiet er det tredje største partiet på Stortinget og er mest opptatt av skatter og avgifter, samferdsel, eldreomsorg og innvandring. FrP ønsker å minske den offentlige sektoren, og her kan vi fremme frivilligheten som et godt alternativ. Vi tar oss av oppgaver som staten ellers hadde måttet ta ansvar for. Andre sterke argumenter er at frivillige organisasjoner er gode på å få mye til å skje for lite penger.

Senterpartiet er et saksorientert parti som er opptatt av distriktspolitikk og landbruk. Frivillighet er viktig for Senterpartiet, som blant annet krever at frivillige organisasjoner skal få full momskompensasjon. For å nå igjennom til Senterpartiet er det lurt å bruke argumenter som bygger på at ungdomsfrivillighet skaper sosiale arenaer for unge, bidrar til å skape levende lokalmiljø og knytte unge til sine hjemsteder. Det kan også være lurt å vise til at Hyperion har foreninger fra Kvalsund i nord til Kristiansand i sør.

Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på kristne grunnverdier og fronter familie og utdanning som sine hovedsaker. Frivillighet er en viktig sak for KrF, som har jobbet for at barne- og ungdomsorganisasjonene skal få mer økonomisk støtte. Argumenter som fungerer godt til KrF er at Hyperion er viktig for å gi unge en god ungdomstid og at vi er flinke til å inkludere et mangfold av ungdommer.

Venstre bygger sin politikk på liberal ideologi og fremmer skole og miljø som sine kampsaker. De er opptatt av frivillighet og kultur, og har jobbet for å styrke det økonomiske tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjoner. Her kan det være lurt å bruke argumenter som at Hyperion er viktig for at unge skal få drive med ulike typer kultur og at frivillige ungdomsorganisasjoner er viktige for å sikre sosial inkludering. Venstre har også vært opptatt av dataspillutvikling og at det finnes mange potensielle arbeidsplasser i denne bransjen. Det er veldig kult og er noe vi kan bruke som argumenter for å satse på fantastiske fritidsinteresser. Sosialistisk Venstreparti er et sosialistisk parti som har skole, fordelingspolitikk og miljø som sine hovedsaker. SV mener at frivillige organisasjoner er viktige og jobber for å bedre vilkårene til norske ungdomsorganisasjoner. De er opptatt av at alle barn skal få drive med fritidsaktiviteter, uansett hva foreldrene tjener. Det kan derfor være lurt å bygge på argumentasjonen om at Hyperion lager inkluderende aktiviteter for ungdom som ikke koster mye å delta på.


Kommunestyrene

Det finnes 426 kommuner i Norge som har ansvar for å ta politiske avgjørelser lokalt og drive tilbud til innbyggerne sine. Kommunene har f.eks. ansvar for drift av sykehjem, barne- og ungdomsskoler, bygge ut lokale veier og å gi innbyggerne sine lokale kulturtilbud. Kommunene kan ta på seg alle oppgaver som ikke eksplisitt er lagt til andre organer gjennom lov. Kommunene får penger fra staten gjennom rammetilskudd og øremerkede midler: henholdsvis penger som de kan bruke fritt og penger som må gå til en bestemt sak. I tillegg får kommunene inn penger gjennom skatter og avgifter.

De fleste kommunestyrer er organisert etter noe som heter formannskapsmodellen, som vil si at en “miniversjon” av kommunestyret, formannskapet, kan møtes for å ta avgjørelser mellom kommunestyremøter. Politikerne som sitter i formannskapet er representert proporsjonalt etter hvordan de er representert i kommunestyret. Kommunestyrer vedtar i hovedsak budsjett for kommunen, men også en rekke strategiske planer over utvikling i kommunen. Dette kan være alt fra byutviklingsplaner, kommunal oppvekstplan til kulturplan.

For at noe skal bli vedtatt i kommunen må det først legges frem et forslag. Er det forslag til en ny kulturplan eller frivillighetsplan pleier å starte med at kommuneadministrasjonen (dette er de som jobber i kommunen, som ikke er folkevalgte) legger frem et utkast eller en idè til en kommuneplan. Dette legges ut på høring, som vil si at alle i kommunen kan sende inn skriftlig svar til prosessen. Deretter tar kommuneadministrasjonen disse innspillene med i betraktningen sender det nye planforslaget til kommunestyret som diskuterer saken i utvalgene og kommer med en innstilling som sendes til kommunestyret for ny diskusjon og endelig vedtak.


Kultur og frivillighetsplaner

Når man har lyst til å jobbe med lokalpolitisk påvirkning i Hyperion er noen saker viktigere enn andre. Noen saker som det er lurt å holde øynene åpne for er disse:

Kulturplan: En kommunal kulturplan er et dokument som beskriver både dagens situasjon på kulturfeltet i kommunen, men som også slår fast noen hovedmål for fremtidig utvikling. Planen skal vare fra et fastsatt år til et annet. Planen inneholder konkrete tiltak for hvordan målene skal nås, en slags handlingsplan. Søk opp kommunen deres kulturplan og sjekk når ny plan skal vedtas. Er det snart kan dere starte å søke opp utkast til ny plan og sjekke om foreningen deres interesser er ivaretatt og sende innspill til høringen.

Frivillighetsplan: Noen kommuner har også en frivillighetsplan,- melding, eller -erklæring, som kort fortalt er det samme som en kulturplan, bare at den handler om frivillighet. Har ikke kommunen din en frivillighetsplan er det noe dere kan jobbe for.


Lykke til!

Vi gleder oss masse til å se det dere får til, husk at dere alltid kan ta kontakt med kontoret om dere har noen spørsmål!